Skip to content

Om meg

fotoliseåserud, scanpix_low

Alltid på!

En kald vinterdag i 1977 sto jeg bokstavelig talt med lua i hånda på teppet til sjefredaktøren i avisa Fremtiden i hjembyen Drammen. Etter å ha tråkket fram og tilbake i vinterkulda utenfor inngangsdøra, tok jeg mot til meg, stakk ei rødsprengt nese innenfor og spurte ærbødigst etter redaktøren – om jeg ikke kunne få jobbe her i arbeidsuka.

Siden har jeg vært journalist. Mediemenneske. Og takk for det.

Nå har jeg passert 50 (hvem skulle tro det?) og kan se tilbake på en lang og innholdsrik karriere. Og jeg har ikke tenkt å gi meg ennå – det vil si aldri. Derfor slagordet:

\»Alltid på!\»

Jeg gir meg nemlig aldri.

Helt nødvendige egenskaper for å lykkes i en tøff mediebransje.

Å jobbe utrettelig og målrettet, aldri gi seg, lærte jeg i Fremtiden. Vi var underdogs. Og hver dag var en kamp for å overleve mot den store konkurrenten Drammens Tidende.

I Fremtiden jobbet jeg sammen med mange dyktige mennesker som ga meg et godt grunnfjell å stå på da jeg begynte i TV2 Nyhetene i 1992.

Fra starten av. Jeg fikk virkelig være med på mediehistorie i Norge.

Igjen jobbet jeg sammen med mange dyktige og hyggelige mennesker som bygde den fantastiske bedriften TV2.  I starten var vi ikke så mange – og vi opplevde oss som en familie. I tykt og tynt. Brothers in arms. Vi jobbet knallhardt, erobret og vant.

Etter ti vanvittig spennende år i nyhetene, begynte jeg i TVNorge i 2002 for å være programleder for Fornemmelse For Mord. Et kontroversielt program der klarsynte undersøkte uoppklarte drapssaker.

De årene var uhyre interessante og utviklende og påvirker mye av hvordan jeg jobber og tenker i dag.

Etter hvert ble det også krimseriene Savnet og Krimkommisjonen.
I førstnevnte jobbet jeg sammen med detektiv Ola Thune.
I Krimkommisjonen kom jeg tett inn på profilerne Gregg McCrary fra FBI og Ulf Åsgård fra svensk politi.

Alle disse tre er superflinke innenfor sine fag. Å få jobbe tett sammen med tre så dyktige mennesker har gitt enormt med lærdom – og morsomt å tenke på at ingen journalister i Norge har opplevd det samme.

Nå driver jeg for meg selv som frilanser. Alt det kan du lese mer om på hjemmesiden.

Til syvende og sist handler alt om det som min gamle venn og kollega i TV2, Per Ståle Lønning – en fantastisk fin fyr for øvrig – pleide å rope i gangene:

\»Ge gæzzz!!\»

Selv om ikke TV-seerne ser meg på skjermen for tiden
– så hører de meg!

Jeg legger på norske kommentarer i programmer som kanalene kjøper inn fra utlandet.

Det er spesielt krimprogrammer. Selvsagt. Men det hender fra tid til annen jeg kommentarer andre typer programmer og det synes jeg er fint.

Det er mest Max og Vox som viser programmene jeg ”voicer” – som det heter på fagspråket. Men også TVNorge og TV2 Zebra.

Gjennom årene har jeg ”voicet” hundrevis av slike programmer. Mest kjent er 48 timer, Politiet og FBI files.

Jeg jobber også med konkrete TV-ideer – så før dere aner kan jeg være tilbake på skjermen.

Bilde 6